ZBULIMET ME TE REJA
Zogu robot, qe nga larte do te kontrolloj njerezit: Ne
Holland eshte projektuar nje paisje qe do te ruaje ndertesat dhe trafikun nga
larte ne formen e nje dallendysheje. Prototipi do te jete gati ne pranveren e
ardheshme.
Nis prodhimi serik i pjatės fluturuese: Moller International, e cila tridhjetė vitet e fundit merret me zhvillimin e automjeteve fluturuese, ka paralajmėruar fillimin e prodhimit tė njė fluturake tė vogėl pėr dy udhėtarė e cila fluturon nė tri metra lartėsi.
17 ton monedha floriri dhe argjendi: Pranė brigjeve britanike ėshtė zbuluar para pak ditėsh njė thesar i jashtėzakonshėm: plot 17 tonė monedha floriri dhe argjendi (500 mijė), nė njė anije tė mbytur, e cila flinte nė fundin e detit. Firma amerikane e specializuar "Odyssey Marine Exploration", qė e zbuloi nuk pranoi tė jepte detaje mbi vendndodhjen e saktė gjeografike tė anijes nė fjalė, por tregoi diēka lidhur me vlerėn e mundshme tė monedhave, e cila ka tė ngjarė ti kalojė 500 milionė dollarė. Nga anija e mbytur, e pagėzuar "Mjellma e Zezė" prej zbuluesve, thesari u dėrgua menjėherė nė selinė qendrore tė kompanisė, e cila ndodhet nė Florida tė Shteteve tė Bashkuara tė Amerikės.
Ekspertėt anglezė kishin dėgjuar sė fundmi pėr njė zbulim tė kėtyre pėrmasave dhe kanė motive tė forta tė mendojnė se anija flinte nė ujėrat territoriale britanike. Shumica e monedhave janė tė argjendta, me pėrmbajtje tė konsiderueshme floriri. U pėrshkruan nga njerėzit qė kishin pasur rastin ti shihnin me sytė e tyre "si paprecedent".
2001: Agjencia amerikane e hapesirės NASA thotė se tani astronomėt kanė prova se tė paktėn disa vrima tė zeza rrotullohen si vorbulla. Vrimat e zeza janė njė masė shumė e dendur me fusha tė fuqishme rėndese. Thuajse ēdo lloj objekti nė hapėsirė rrotullohet, duke pėrfshirė planetet, yjet dhe galaktikat. Tani shkencėtarėt, qė studjojnė vrimat e zeza, mendojnė se edhe ato rrotullohen. Me qė vrimat e zeza nuk kanė njė sipėrfaqe solide ėshtė vėshtirė qė ky rrotullim tė shikohet. Por shkencėtarėt thonė se ata mund tė vėzhgojnė ndikimin e rrotullimit, duke vėzhguar dritėn, qė lėshon lėnda kur ajo zhytet nė njė vrimė tė zezė. Lėnda vėrtitet furishėm pėrreth vrimės sė zezė, deri sa tė pėrpihet pėrgjithmonė prej saj. Kjo dukuri pasqyrohet nė njė film tė ri tė Nasės i cili tregon se si rrotullimi e bėn lėndėn ti afrohet gjithnjė e mė shumė vrimės sė zezė. Shkencėtarėt kanė pėrdorur njė sondė tė Nasės pėr tė zbuluar lloje tė reja tė vrimave tė zeza, tė cilat mė parė vėreheshin vetėm nė yjet neutronikė.
Shtresa akulli ne Mars: Shkencetaret po shqyrtojne te dhenat e derguara nga nje rakete e leshuar vjet nga NASA dhe qe tani po rrotullohet rreth Marsit. Ata thone se pikerisht nen siperfaqen e planetit te kuq ka shtresa akulli, i cili mund te sherbeje per uje te pijshem dhe karburant raketash per eksploruesit.
Zbulim ne Turqi: Imagjinoni veten duke notuar ne ujerat e detit Mesdhe, ne kerkim te zbulimit te sfungjereve te detit dhe ndersa rreshqet neper nje kreshte ne fund te detit, ndodhesh balle per balle me ato pjese te historise, me te cilat askush nuk eshte ndeshur ne me teper se 3 mije vjet.
|
|
1000: Vikingu Bjarne Herjulfson arrin
ekstremitetin veri-lindje te Groelandes.
1025: Mjeku arab Alhazen (965-1039) pohon
se shikimi sigurohet nga rrezet e drites qe formojne
nje imazh ne sy dhe jo nga rrezet e derivuara
nga syri apo pasqyrimet e objekteve, sikurse deri
atehere besohej.
1050: Ne France, duke perkulur nje shufer
nepermjet nje manovelle, lindi balestra, e cila
po te leshohet me nje gure te vendosur mbi te,
ky i fundit i arrin te 300 metrat.
1054: astronomet kineze zbulojne nje yll
te ri; eshte supernova, e njohur me 1967 si ylli
i pare pulsues qe i jep origjinen Crab Nebules
ne grup-yjesine e Demit.
1066: u vezhgua nje komete e madhe.
1180: Ne France u ndertua mulliri i pare
qe punonte nepermjet; anglezi Alexander Neckam
(1157-1217) pershkruan aftesiene orientuese te
gjilperes magnetike.
1194: udhetare viginge zbulojne ishujt
Svalbard
1202: matematikani Leonardo Fibonacci duke
shkruar librin e tij «Liber Abaci», i prezanton
gjithe Europes numrat arabe.
1228: filloi ne Angli, nxjerrja dhe perdorimi
sistematik i karbonit.
1249: anglezi Roger Bacon pershkruan zyzet
si mjet mbrojtes per syte dhe prezanton pluhurin
e perdorur ne plumba, e cila ne Kine kishte nje
perdorim teper antik.
1252: Alfonso X nga Castiglia publikon
«Tavole Alfonsine», qe i sjellin motivet planetare
me nje precizion me superior se ato te arritura
Tolomeo.
1269: francezi Pélerin de Maricourt pershkruan
polet magnetike.
1291: ne Venezia lindin pasqyrat me xhama.
1300: alkimisti Gerber pershkruan acidin
sulfurik.
1316: Mondino de Luzzi ndan organet kadaverike
dhe publikon librin e pare te anatomise.
1335: oret mekanike filluan te vihen ne
pune nga mekanizma peshuese, dhe filluan te vendoseshin
neper kulla per te sherbyer si ore riferuese zyrtare
e krahinave te vecanta.
1346: shfaqen topat ne nje konflikt franko-angleze.
1403: dyzet dite per te shmagur perhapjen
e murtajes ne Venezia; njihet koncepti mbi semundjet
ngjitese.
1427: portugezi Diego de Sevilha zbuloi
ishujt Azzorre
1435: gjermani Johann Gutenberg zbuloi
shkronjat e levizshme dhe beri te mundur revoluzionin
kulturor te shtypit.
1436: Leon Battista Alberti teorizoi tekniken
e prezantimit te vizatimeve.
1450: perhapet perdorimi archibugio (arme
antike), e para arme zjarri e perdorshme vetem
nga nje ushtar.
1451: Niccolņ Cusano zbuloi lentet konkave
(diverguese); deri atehere ishin perdorur vetem
lentet converguese.
1472: Johann Muller mati rrugen e dukshme
ne nje komete.
1487: Bartolomeo Diaz arriti ne Capo di Buona
Speranza, ekstremiteti me meridional ne Afrike.
1492: udhetimi i pare i Kristofor Colombo;
do te coje ne zbulimin e Amerikes.
1495: mjeku Girolamo Fracastoro pershkroi
sifilizin ne nje mbartes.
1497: portugezi Vasco da Gama arriti ne
Indi pasi kaloi nga Capo di Buona Speranza.
1502: Amerikani Vespucci zbuloi se India
e Kristofor Colombo nuk ishte gje tjeter vecse
nje kontinent i ri.
1504: shpikesi gjerman Peter Henlein prezantoi
oren e xhepit duke aplikuar nje nderthurje ingranazhesh.
1523: portugezi Ferdinando Magellano perfundoi
udhetimin e pare rrotullues perreth Tokes.
1535: Niccolņ Tartaglia gjeti menyren e
zgjidhjes se ekuacionit te grades se trete.
1542: Francisco de Orellana gjeti burimet
e Rios se Amazones.
1543: Niccolņ Copernico, ne prag te vdekjes,
publikoi «De revolutionibus Orbium Coelestium»
ku nepermjet sistemit eliocentrik (dielli ne qender)
i kundervihet sistemit tolemaik (gjeocentrik=
toka ne qender); mjeku belgo-hollandez Adrea Vesalio
themeloi anatomine moderne duke korigjuar ne nje
liber me shume se 200 gabime te Galileut.
1545: Geronimo Cardano prezantoi numrat
negative dhe zgjidhi ekuacionet e grades se katert.
1551: publikohen Tabelat Trigonometrike
te Georg von Lauchen, i mbiquajtur Retico; dhe
Tabelat Planetare te Reinhold.
1552: anatomisti Bartolomeo Eustachio zbuloi
ne vesh kanalin qe mban dhe emrin e tij. (Kanali
i Eustakut qe realizon komunikimin e veshit me
pjesen e siperme te faringut.)
1568: Gerhard Kremer zbuloi projektuesin
cilindrik qe mundesoi vizatimin e hartave gjeografike
qe perdoreshin dendur ne udhetime detare.
1572: Tycho Brahe vezhgoi nje supernova
per 485 dite, nga Nentori i 1572 deri ne Mars
te 1574.
1581: Galileo Galilei zbuloi periodicitetin
e lavjerresit. 1582: hyri ne perdorim kalendari
Gregorian.
1583: hollandezi Simon Stevin zbuloi qe
presioni i nje lengu eshte i pavarur nga forma
e mbajtesit te tij.
1589: Galileo perfundoi eksperimentet e
tij mbi reniet lire te trupave, duke kundershtuar
Aristotelin.
1590: lindi mikroskopi i thjeshte, me nje
lente te vetme.
1591: u futen per here te pare simbolet
algjebrike.
1592: Galileo zbuloi termometrin me uje.
1596: Ludolf van Ceulen vendosi nje vlere
me ekzakte te numrit Pi greke qe prezanton raportin
midis rrethit dhe diametrit.
1600: anglezi William Gilbert pershkruan
Token si nje magnet sferik.
1608: Hans Lippershey ne Olanda ndertoi
dylbite e para.
1609: Keplero verteton se orbitat e planeteve
jane eliptike.
1610: Galileo aplikon teknologjine e dylbive
ne astronomi dhe publikon zbulimet e tij mbi krateret
e henes, satelitet e Jupiterit, fazat e Aferdites,
njollat diellore, natyren yjore te Rruges se Qumshtit.
1628: William Harvey pershkruan qarkullimin
e gjakut.
1635: Henry Gellibrand zbulon perkulshmerine
manjetike.
1637: Pierre de Fermat formulon te fameshmen
«teorema e fundit».
1643: Evangelista Torricelli shpiku barometrin.
1653: Olof Rudbeck zbuloi vazat linfatike.
1656: Christian Huygens shpiku oren me
lavjerres.
1662: Ligji i Boyle mbi raportin vellim/presion
te gazeve.
1665: Hooke zbuloi qelizat (ne tape).
1666: Isaac Newton kuptoi ligjin e gravitetit
universal dhe vezhgoi spektrin e drites diellore.
1668: Newton shpiku teleskopin reflektues.
1669: Newton dhe Leibnitz, ne menyre te
pavarur, shpikin llogarite integrale dhe ato diferenciale.
1670: Thomas Willis zbulon se te semuret
me diabet kane nje rritje te nivelit te sheqerit
ne urine.
1675: Olaus Roemer mati shpejtesine e
drites.
1676: Antoni van Leeuwenhoek zbuloi mikroorganizmat.
1682: zbulohet seksualiteti i bimeve.
1685: teoria e numrave imagjinare.
1687: Newton publikoi librin «Principi».
1712: makina me avuj e Newcomen
1718: Edmond Halley dokumenton moton e
vertete mbi yjet.
1728: kronometri i John Harrison zgjidhni
problemin e matjes se gjatesive ne det.
1738: Daniel Bernoulli propozon bazen
e teorise kinetike te gazeve.
1744: Euler teorizoi numrat pasardhes.
1745: u shpik Shishja e Leydes (kondesator
elektrik) per te mbledhur energjine.
1747:u zbulua kura ndaj skorbutit.(mungesa
e vitamines C)
1752: rrufepritesja e Benjamin Franklin
1754: zbulohen kristalet karbonike.
1764: makina me avuj e Watt
1766: zbulohet hidrogjeni.
1768: Lazzaro Spallanzani paraqiti mosekzistencen
e gjenerimeve spontane.
1769: Lavoisier themeloi kimine sasiore.
1774: zbulohet oksigjeni.
1779: zbulimet e para ne mekanizmin e
fotosintezes.
1781: William Herschel zbuloi planetin
Uran.
1783: ngritjet e para te mongolfierave
( ballona qe fryhen me ajer te ngrohte)
1790: u paraqit per here te pare sistemi
mates decimal.
1796: Edward Jenner zbuloi vaksinimin.
1798: Cavendish mati masen e Tokes.
1799: kimisti francez Joseph L. Proust
zbuloi ligjin e pjeseve te fundshme.
1800: Alessandro Volta shpiku pilat, derivate
te ujit.
1801: Giuseppe Piazzi zbuloi 'Cerere',
asteroidi i pare.
1803: kimisti John Dalton rizbuloi teorine
atomike.
1811: Amedeo Avogadro hipotizoi se te
gjithe gazet ne kushte te barabarta permbajne
te njejtin numer pjesezash.
1814: zbulohen vijat e spektrit.
1821: Faraday propozon teorine e motorit
elekrik.
1825: lokomotiva e pare me avull.
1827: Ligji i Ohm
1831: Faraday realizoi nje gjenerator
elektrik.
1838: Bessel per here te pare mati largesine
e nje ylli.
1839: lindi fotografia.
1842: zbulohet efekti Doppler.
1846: Le Verrier, Galle dhe Adams zbulojne
Neptunin.
1847: kimisti Ascanio Sobrero shpiku nitroglicerinen.
1848: zbulohet zeroja absolute.
1850: ligji i dyte i termodinamikes.
1854: zbulohet shpina e atlantike (Atlante,
personi mitologjik qe mbante boten mbi shpatulla);
Antonio Meucci realizon telefonin e tij elektrik.
1856: zbulohet njeriu i Neandertal, ne
Gjermani.
1858: Charles Darwin publicon teorine
e evolucionit naturor.
1859: pusi i pare naftenxjerres.
1860: motori me djegje te brendshme.
1862: Pasteur formulon teorine e organizmave
mikroskopike patologjike.
1865: Gregor Mendel propozon bazat e gjenetikes;
Numri i Avogadros; forca elektromagnetike e sintetizuar
ne ekuacionet e Maxwellit.
1866: Alfred Nobel shpiku dinamitin.
1869: Mendeleev zbuloi sistemin periodik
te elementeve.
1873: ekuacionet e gjendjes se gazeve.
1875: qartesohet fekondimi duke vezhguar
nje spermatozoid te hyje ne nje veze.
1876: Graham Bell i ve vulen shpikjes
se telefonit; motore me 4 kohe te Nikolaus Otto.
1877: fonografi i Edisonit (aparat qe
riprodhon zerat e incizuara ne nje disk).
1878: zbulohen enzimat.
1879: drita elektrike.
1885: vaksina e Pasteur kunder terbimit.
1887: eksperimenti i Michelson dhe Morley
nuk arriti te provonte ekzistencene eterit.
1888: Hertz zbuloi valet e radios te parashikuara
nga Maxwell; Galileo Ferraris prezanton ne Akademine
e Shkencave ne Torino motorin e tij me korent
alternativ, me pas iu vu vula nga Tesla i SHBAs.
1893: Freud themeloi psikoanalizen.
1895: Guglielmo Marconi demonstroi se
valet e radios mund te trasmetohen dhe te kapen
ne largesi; Roengten zbuloi rrezet X.
1897: Thomson zbuloi elektronin, pjeseza e
pare e atomit.
1898: Pierre dhe Marie Curie zbuluan elementet
radioaktive Polonio (Po) dhe Radiusin (Ra).
1900: Max Planck themeloi mekanikes se
kuanteve.
1901: Guglielmo Marconi realizon lidhjen
e pare radiofonike ne Oqeanin Atlantik.
1902: kromozonet u perkufizuan si pjese
e pandarshme e trashigimise.
1903: u ngrit nga Toka aeroplani i pare.
(vellezerit Wright)
1905: Albert Einstein publikon teorine
e relativitetit.
1906: Lee De Forest zbuloi valvulen termoelektrike
me tri elektroda qe do te favorizojne te ne ardhmen
teknologjine radiofonike.
1911: Alfred Wegener hamendesoi spostimin
e kontinenteve.
1914: Thomson zbuloi protonin.
1916: Einstein publikoi relativitetin
e pergjithshem.
1921: u zbulua insulina.
1926: u sitemua mekanizmi i vale-matesve.
1927: parimi i papercaktueshmerise nga
Heisenberg. (sipas se cilit, jo te gjithe madhesite
e dukshme mund te percaktohen me perpikmeri)
1928: Fleming zbuloi penicilinen.
1929: Edwin Hubble zbuloi zgjerimin e
universit.
1930: Tombaugh zbuloi Plutonin.
1931: teorema e Goedel.
1932: Chadwick zbuloi neutronin.
1938: Hans Bethe zbuloi reaksionet dridhjeve
nukleare qe i japin burim energjine e yjeve.
1939: dridhjet nukleare; helikopteri i
pare.
1942: pila atomike e Fermit.
1945: bomba atomika me fizion (ndarja
e berthames se atomit nepermjet reakisoneve zinxhir).
1946: Eniac, njeri nga kompjuterat e pare
te programueshem.
1948: u ideua tranzistori.
1952: bomba e pare H
1953: Watson dhe Crick zbuluan strukturen
dyvargezuese te ADN-se.
1954: transplantimi i pare i veshkave.
1957: sateliti i pare artificial; qarku
i pare i integruar i vene ne dispozicion nga Kilby;
publikimi i Fred Hoyle mbi sintezen nukleare te
elementeve te renda ne brendesi te yjeve.
1960: lazeri i pare optik.
1964: u zbulua radioaktiviteti fundor,
prove qe favorizoji teorine e Big Bang mbi origjinen
e universit.
1969: zbritja e pare ne Hene; ne njezet
vitet e ardhshme u eksplorua i gjithe sistemi
diellor nepermjet sondave.
1981: fluturimi i pare nga Shuttle.
1983: Carlo Rubbia zbuloi pjesezet W dhe
Z qe demonstruan teorine e rrymave te dobta.
1987: gjitari i pare i modifikuar gjenetikisht
per te prodhuar lende farmaceutike.
1989: ne Cern (Gjenevra) lindi Bota e
Gjere e Rrjetit qe krijoi mundesine e funksionimit
te internetit.
1997: u klonua delja Dolly.
1998: universi jo vetem qe zgjerohet,
por po rrit dhe shpejtesine e zgjerimit te saj.
2000: u kompletua leximi i hartes gjenetike
njerezore. |